Anmeldelse av Quantum of Solace

Daniel Craig & Olga Kurylenko i Quantum of Solace

Skyfall har premiere i 2012 og derfor tenkte jeg å ta et gjensyn med forgjengeren. Er filmen egentlig verdt å få med seg?

Når det kommer til James Bond-filmer har du en liten anelse om hva du vil få servert. En god mengde action, humor, pene damer, en skurk litt utenom det vanlige og britisk væremåte. Det er noe som vi har blitt servert i alle James Bond-filmer, der noen filmer har lykkes litt bedre enn andre. Quantum of Solace (2008, Marc Foster) fortsetter der Casino Royale (2006, Martin Campbell) sluttet. James Bond søker etter hevn etter de som er ansvarlige som fikk Evelyn Vesper til å ta sitt eget liv. Nå er det mange som vil si at Daniel Craig ikke passer rollen som James Bond, men selv var jeg tilfredstilt med det han gjorde Casino Royale. Det vi må tenke på er at handlingen starter helt fra begynnelsen da James Bond ble en agent. Craig får også fram de humoristiske kommentarene som Bond alltid har på lur. Dette er no vi dreie ut om i det lange og det brede, men nå er det over til min anmeldelse av Quantum of Solace.

Daniel Craig og Gemma Arterton i Quantum of Solace

Det hele starter med en bilsekvens, der du blir dratt med i en vanvittig actionscene. Eller det er hvert fall det som er planen. Når du ser en Bond-film forventer du at i det minste actionscenene er tilfredsstillende. Dette er noe som folkene bak denne filmen ikke helt får til. Det er altfor rotete og uoversiktlig til at en kan følge med på hva som skjer. Slik som de har filmet og klipt det, passer ikke i det hele tatt med i dette universet som skal bli fremstilt. For det første så er det altfor raske overganger til neste bildet etter hverandre. Dette gjør det slitsomt for seeren å følge med på hva som skjer i følgende scene fordi han har ikke klart å fordøyd det som nettopp har skjedd. For det andre så passer ikke med Bourne-filming i et Bond-univers. Det vil si at de bruker håndholdte kameraer til å filme det som skjer for å gjøre det mer virkelig. Det blir ikke mer virkelig i denne filmen. Heller mer forvirrende i tillegg til at det fra før er rotete. Det forekommer heller ingen pauser imellom actionscenene, men hopper fra den ene actionscenen til den neste, og hvis de mot formodning kunne fått inn en sekvens eller to imellom så er de klippet så raskt at det kan tenkes som at det er actionscene. Dette blir for slitsomt å se på, og er med på å gjøre filmen av alle ting kjedelig. Det hjelper ikke med store actionscener, når seeren ikke for med seg hva som i det hele tatt skjer på skjermen eller hvorfor det skjer.

Daniel Craig og Olga Kurylenko

Det er tydelig at de prøver å overgå den forrige filmen, siden alt som skjer skal gå så fort. Dette gjør de ved å prøve å skille seg ut fra de foregående filmen og gå i en helt ny retning. Det gjelder også for musikken sin del, der det blir eksperimentert hver gang de får mulighet. En har prøvd å ikke la alt av musikk referere til karakteren Bond. Det er en sekvens der Bond blir forfulgt da filmingen går i slow-motion (sakte film) der det kommer inn klassisk musikk faktisk. Eksperimentet overgår jo det som skjedde i filmen Onher Majesty Secret Service (1969, Peter Hunt) der det ble brukt synthesizer for å få mer flyt i musikken. Det er for så vidt en god tanke og kunne fungert i en annen actionfilm, men i dette tilfellet så slår det helt feil. Rask klipping i sakte film med klassisk musikk til fungerer ikke helt for undertegnende.

Jeffrey Wright og David Harbour i Quantum of Solace

I tillegg til alt dette, så er skuespillet ikke helt overbevisende. Daniel Craig faller tilbake fra rollen han hadde i forrige film, Jeffrey Wright (Felix) ser ut som en sur rosin hele tiden når han er foran skjermen og Mathieu Amalric (Dominic Greene) virker totalt likegyldig til om han får fram det han skal få frem som skuespiller. Enten det eller så prøver han virke skremmende ved å ha store øyner i enhver situasjon som skal få han til å virke truende. Det skal sies at skuespilleren ikke har veldig mye å spille på her heller. Dette må nok være den kjedeligste skurken de har hatt i Bonds historie. Det er også noe som skiller disse filmene fra andre actionfilmer, at en har med en skurk som har spesielle særtrekk over seg. Det må også sies at karakteren til David Harbour er så irriterende at det gjør vondt i hjerterota. Bond-damene er også bare greie nok, og ikke eksepsjonelle som de har vært tidligere. Enten så har de vært vakre å se på, eller så har de noe ved seg som er sjarmerende. Denne gangen har man faktisk klart å gå midt i mellom og ikke treffe på den ene eller andre siden. Det er meget skuffende, siden dette er noe av varemerket til Bond-filmene.

Konklusjon

Casino Royale var en god Bond-film i mine øyne. Quantum of Solace derimot havner på den helt andre siden av skalaen. Filmen er rotete, uoversiktelig og fyller ikke kriteriene for hva en god Bond-film bør inneholde. Det er greit å eksprimentere, men da burde det også kunne fungere for det miljøet man prøver å fremstille. Håndholdte kameraføringer hører mer hjemme i Bourne-sektoren enn i Bonds. Her er det masse å rette opp for folkene som skal lage Skyfall, den neste filmen i serien, men strengt talt slik som jeg ser det så er det ikke altfor mye som skal til heller.

3/10

Trailer