Filmanmeldelser skal i all hovedsak være en veiledning. Men anmelderne i dag sliter med å formidle sitt budskap og hva de selv virkelig mener om filmen. Kanskje det er på tide å finne en ny måte å skrive på?
En filmanmeldelse skal fange leseren ved å gi et innblikk i en annen persons mening om filmen. Anmelderen sitter da med det store ansvaret å formidle en grundig og reflektert tekst. Lars Aarønæs, faglitterær forfatter, har skrevet boka Sjanger fra 2007 der han skriver om hvordan en god filmanmeldelse burde være. Han trekker fram at anmelderen snakker fra hjertet som et hovedpoeng, i tillegg til å si noe om hva slags film det er, om regissøren lykkes med sine intensjoner, at teksten skal være fengende og holde på interessen hos leseren. I dag er filmanmeldelse vanlig å finne i aviser, i enkelte magasiner, innenfor bloggmiljøet og enkelte nettsteder – avisene publiserer også sine anmeldelser på nettstedet deres. Og det er disse anmeldelsene som nettopp mangler dette med å snakke fra hjertet og det å fange leseren.
Essential Killing
Essential Killing
La oss nå ta noen eksempler. VG, dagbladet og Oslopuls (magasinet til aftenposten) har alle anmeldt filmen Essential Killing (Jerzy Skolimowski, 2010), av henholdsvis anmelderne Jon Selås, Mikael Godø og Ingunn Økland. Her kommer definitivt Selås sin anmeldelse dårligst ut, ved at han har brukt 4 korte avsnitt som sier like mye som da du satte deg ned for å lese anmeldelsen. Han snakker generelt om hva han mener, men får aldri noe dybde i det han sier. Hvorfor får filmen karakteren 3? Hvorfor mener du at filmen ikke gir noen ny innsikt? Dette er de spørsmålene jeg sitter igjen med etter å ha lest anmeldelsen. Altså har jeg ikke fått noen entydige svar på hva som gjør filmen bra eller dårlig. Det foregår ikke noen følelsemessig språk i det godeste Selås skriver og derfor blir anmeldelsen blir overflødig og påtatt.
I de to andre anmeldelsene av Godø og Økland er hakket bedre, men ikke noen prakteksemplarer. I Godøs anmeldelse kommer det fram hva slags rammer filmen har; nemlig en kunstfilm. Filmen er også visuelt vakker og fin å se på. Han drar også fram spørsmål som han mener kommer fram gjennom filmen, men spørsmålet her er om det er interessant for det generelle folk før de har sett filmen. Økland beskriver også filmens rammer og dens visuelle prakt. Men det snakkes fint lite om scener som gjorde inntrykk på dem og hvorfor de i det hele tatt likte filmen eller ikke. Det ligger altså ingen sjel bak teksten deres og gir oss ikke noe nytt om filmen.
Mer plass gir bedre anmeldelser
I aviser er det pålagt hvor mye tekst en har til rådighet. De har vanligvis en side de skal fylle med plass til anmeldelser. Når det fort forekommer fra 4 til 6 nye filmer som venter på å bli anmeldt, så er dette et alvorlig problem om forfatterne skal kunne skrive skikkelige anmeldelser av alle filmene. Dette ender opp med at skribentene selv bestemmer hvilke filmer som er viktige for leseren og bestemmer da hvilke filmer han/hun skal gå på. Dette skaper en del problemer. For det første så får man ikke gått i dybden og snakker mer om den generelle kunnskapen, som estetiske virkemidler eller prat om kjente regissører/skuespillere. Altså det som ikke er det aller viktigste i en anmeldelse, som da er hva personen følte og virkelig mener om filmen. For det andre så bestemmer anmelderne hva folk skal se på, noe som vi i utgangspunktet tror er et fritt valg. Dette gjør de ved og nesten å utelukke andre potensielle gode filmer, som de selv ikke likte, og gir disse filmene mye mindre plass i avisen enn de filmene som falt godt i smak (eventuelt den beste filmen av de som ble anmeldt). Derfor trenger anmeldelsene mer plass i avisene for å kunne få fram mer omfattende og personlige anmeldelser, samt at leseren får velge selv hvilke filmer som vil passe seg for han/henne. Et annet spørsmål som så dukker opp her er om å beholde det omtalte terningkastsystemet.
Terningkastets problem
Terningkastet er en god måte å vise sine lesere hvor filmen ligger på skalaen, men allikevel forekommer det et problem med anmeldernes sitt bruk av terningkastet. Mye viser til at terningen tar opp altfor mye oppmerksomhet med sine store størrelser og sterke rødfarger. Terningen blir bare et symbol, og sier lite om hvorfor filmen er bra eller dårlig.
Dette gjør at mange velger bort teksten i forhold til terningen, siden de kan se på terningen om den har fått god kritikk eller ikke. Noe som ikke er tilfellet. For det første så handler det om smak og behag innenfor film. For det andre så skal teksten få fram hvilke sjangerkriterium den går for og om filmen lykkes med sine intensjoner. Dette kommer ikke fram ved å bare henvise til terningen som en oppsummering.
Endringer gir forbedringer
Siden anmeldere i dag har store problemer med å få formidlet budskapet sitt skal jeg sette opp en punktliste av hva jeg anser som viktig å ha med i en anmeldelse;
· Handlingen og filmanmeldelsen deles opp. Et kort avsnitt om handlingen i starten, for så å begynne med anmeldelsen.
· Det er lov å ta med litt fakta om eventuelle kjente regissører/skuespillere, men ikke mer enn maks 2 setninger. Dette skal tross alt være en anmeldelse ikke en etterkommer av nettstedet imdb.
· Beskriv hva slags film det er, og om regissøren lykkes med sine intensjoner.
· Ikke gå gjennom en ordbok og vis at du kan altfor vanskelige akademiske ord. Dette kan forvirre enkelte lesere. Du skal bli forstått av det generelle folk, ikke bare folk som har spilt inn filmer i 20 år.
· Enkle knep som å bruke anslag i stedet for introen (introsekvensen, starten etc..) er med på å hjelpe og vise at du er fagkyndig samtidig som at du ikke forvirrer leseren.
· Hvis du formodlingen skulle være usikker på ord som kan forvirre leseren, beskriv det kort i parentes etter det ordet.
· Hva synes DU om filmen? Gjerne utdyp noen scener som gjorde spesielt inntrykk på deg, eller fikk deg til å banne i guds hus. Dette er med på å vise hva du synes om filmen, selv om du selvfølgelig ikke skal avsløre for mye av filmen – Det handler da om å begrense seg.
· Ha terningkastet helt til slutt. Og gjerne så liten størrelse på den som mulig. Dette gjør at de må ta seg gjennom teksten, som formodlingen sier mye mer enn ett terningkast. Ordtaket «et bilde sier mer enn tusen ord» gjelder ikke for terningkastet.
· Når det gjelder å ha med bilde, så ta med et bilde fra filmen som sier en del om filmen uten å røpe for mye. Å finne et bilde til handlingsreferatet er en anbefaling.
En slik liste vil være med på å gi en bedre anmeldelse, hvert fall mye bedre enn det vi blir utsatt for i dagens aviser, nettsteder og blogger. Her vil vi få innbakt en god omtale om hvorfor filmen er bra eller dårlig. Problemet er vel heller å få plass til dem i avisene, så liten plass de har til rådighet. Svaret er enkelt og greit; anmeldelsene trenger mer plass i avisene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar